Agurknytt
Heller ikkje idag vil eg kome med noko krast og kritisk innlegg til samfunnsdebatten. Eg har meir trua på solskinnshistoriar og lettfordøyeleg agurknytt.
Ikkje at eg har noko av det heller å tilby idag, men i alle fall ein liten oppdatering kan eg no hoste opp.
Er for tida på jobb på den ikkje heilt sentrale plassen Aukra. Der har eg til no vore nokre dagar, og skal vere her ein del dagar til. I forbindelse med at det nærmar seg jul, vart det i går arrangert julebord for alle dei 3000 personane som jobbar her. Det var ikkje få rettar ein kunne velge i, men personleg konsentrerte eg meg om pinnekjøttet, som eg meinar altfor få åt av. Ikkje veit eg kvifor, det er jo tross alt den aller beste julematen ein kan få tak i, og her kan eg faktisk ikkje inngå kompromiss. Når eg ser attende på det, åt eg så mykje at juletallerkenen med fordel kunne vore redusert med ein eller fleire pinnar samt ein del kolrabistappe. Men slikt går aldri inn, kjem med god sikkerhet til å gå på same smellen fleire gongar til før me rundar nytt år. Det mest kritiske vert nok heime hos mor på julaafta. Makan til pinnekjøtt med tilbehør skal ein leite lenge etter, og eg trur faktisk ikkje det fins heller. No er ikkje eg noko kokk, og eg skal heller ikkje påstå at dersom eg hadde vore ansvarleg for ein julemiddag, ville det blitt ein ubetinga suksess. Men er ikkje kolrabistappa fyldig nok og pinnekjøttet rett salta, er lutefisk eit like godt alternativ. Og då er me plutseleg inne på debatten om lutefisk er ein akseptabel julemiddag. Men den debatten skal eg ikkje ta no, no skal eg faktisk snart sove. Tok feil angåande innlegget mitt, det vart nok lettfordøyeleg agurknytt som vart servert i dag. Me blogges.
Ikkje at eg har noko av det heller å tilby idag, men i alle fall ein liten oppdatering kan eg no hoste opp.
Er for tida på jobb på den ikkje heilt sentrale plassen Aukra. Der har eg til no vore nokre dagar, og skal vere her ein del dagar til. I forbindelse med at det nærmar seg jul, vart det i går arrangert julebord for alle dei 3000 personane som jobbar her. Det var ikkje få rettar ein kunne velge i, men personleg konsentrerte eg meg om pinnekjøttet, som eg meinar altfor få åt av. Ikkje veit eg kvifor, det er jo tross alt den aller beste julematen ein kan få tak i, og her kan eg faktisk ikkje inngå kompromiss. Når eg ser attende på det, åt eg så mykje at juletallerkenen med fordel kunne vore redusert med ein eller fleire pinnar samt ein del kolrabistappe. Men slikt går aldri inn, kjem med god sikkerhet til å gå på same smellen fleire gongar til før me rundar nytt år. Det mest kritiske vert nok heime hos mor på julaafta. Makan til pinnekjøtt med tilbehør skal ein leite lenge etter, og eg trur faktisk ikkje det fins heller. No er ikkje eg noko kokk, og eg skal heller ikkje påstå at dersom eg hadde vore ansvarleg for ein julemiddag, ville det blitt ein ubetinga suksess. Men er ikkje kolrabistappa fyldig nok og pinnekjøttet rett salta, er lutefisk eit like godt alternativ. Og då er me plutseleg inne på debatten om lutefisk er ein akseptabel julemiddag. Men den debatten skal eg ikkje ta no, no skal eg faktisk snart sove. Tok feil angåande innlegget mitt, det vart nok lettfordøyeleg agurknytt som vart servert i dag. Me blogges.